26-27 august 2011
2 dagers tur, merket, stort sett gode stier.
Høyde: 1350 moh
Med på tur:
Ove Johnny & Ronny
Flere parkeringsmuligeter. Vi parkerte i enden av Sandsvatnet, ved Osane (ca 615 moh). Herfra er det merket/skiltet sti.
Vi hadde i utgangspunktet planlagt en 3 dagers tur i området, med bestiging av Napen som hovedmål for turen. Vi startet kl 13
på fredagen. I starten går det jevnt oppover mot Botnavatnet og videre opp mot Grunnavatnet. Her bestemte vi oss for å følge
den gamle stien, og fikk etter litt kneskjelv vadet oss over elven ved Grunnavatnet. Herfra gitt stien bratt videre oppover.
Etter knappe 2 timer hadde vi kommet til noen hytter ved Lånene. Stien var godt merket fram til Lånene, men den videre merkingen mot
Napen var gammel og svak flere stedet. Ved Lånene var det et lite flatt parti, før vi gikk løs på enda brattere parti opp mot
Midtnutevatnet. Vi hadde kraftig vind og litt småregn oppover. Hard oppstigning med nesten 20 kg på ryggen.
Ca 1 time senere var vi oppe ved Midtnutevatnet og da var det tid for en liten matbit. Herfra kunne vi også se Napen for første
gang på turen. Vi fortsatte til andre enden av vannet, før oppstigningen startet mot platået før toppen. Her var det stedvis
så bratt at vi måtte bruke både armer og bein for å komme oss opp. Vi kom oss opp på platåer, ca 1100 moh. Her letet vi etter
en passende teltplass. Men det var vanskelig å finne et sted som var litt i ly for den kraftige vinden. Vi tok derfor middagspause.
Etter pausen satte vi igjen sekkene og gikk løs på siste etappe mot toppen.Vi brukte 40 minutter på denne strekningen.
På toppen fikk vi fantastisk utsikt mellom skydottene som kom farende over toppen. Nå forsto vi godt hvorfor toppen kalles
Rogalands tak. Det blåste opp mot orkan styrke på toppen, men det var likevel en fantastisk opplevelse. Etter ca 15 minutter
satte vi kursen ned igjen. Når vi kom ned til området der sekkene våre lå, fortsatte vi letingen etter teltplass, og til slutt
fant vi en perfekt plass mellom noen steiner. Det begynte selvfølgelig å striregne akkurat når vi skulle begynne å sette opp teltet,
men vi fikk nå satt det opp, selv om vinden gjorde det så vanskelig som mulig for oss. Nå var det bare å komme seg i soveposen
selv om klokka ikke var blitt 21 engang. Selv om vi hadde funnet en teltplass som var lå rimelig godt i ly, så kom det kraftige
vindkast hele natten, og det blafret godt i vinden. Men teltet holdt seg stående hele natten. Neste dag gjorde vi en vurdering,
og ble enige om at å fortsette turen til Stranddalen og videre rundt Svinstølvatnet kunnd bli litt i hardeste laget, og vi
returnerte derfor den veien vi kom opp. Nede ved Midtnutevatnet prøvde vi fiskelykken, og dro opp 2 små ørreter som vi hadde
til lunsj. Fortsatt litt vind denne dagen også, men ingenting nedbør. Så de våte klærne vi hadde på oss, tørket i vinden.
På turen ned valgte vi den nyemerkede stien, som går over ny bru som turistforeningen har lagt ut over elven som går mellom
Svinstølvatnet og Grunnavatnet. Så det ble ingen bading denne dagen. Nede ved Botnavatnet fant Ronny ut at det nå var på tide
å bade. Sporty gjort. Etter at Ronny hadde plasket fra seg, gikk vi ned den siste biten mot bilen.
Flott tur, fantastisk område.
Tur info:
UT.no: Trykk her
125 utvalgte turer (STF) Trykk her
